Bjeffing er en del av hundens språk, og en naturlig uttrykksform for hunder.

Samtidig er det generelt en veldig lav terskel i samfunnet vårt for hundebjeffing, og mange eiere blir stresset når hunden bjeffer. Å begrense bjeffingen er i mange tilfeller praktisk å kunne, og da må du først forstå hvorfor hunden bjeffer.

Å kjefte på en hund som bjeffer har lite for seg.

Alle hunder bjeffer

Noen raser bjeffer mer enn andre (f.eks. raser som er avlet frem for å varsle, gjete, jakte), og det er naturligvis individuelle ulikheter også.

Vi kan ikke straffe en hund som uttrykker følelser (bjeffer)

Bjeffing kan gå oss på nervene, og for mye bjeffing kan være slitsomt å høre på.
Samtidig er det viktig å ha i minnet at bjeffing er en del av hundens språk – og den må få lov til å uttrykke seg.

Vi kan ikke straffe (kjefte på) en hund som uttrykker følelser enten det er redsel, glede, frustrasjon eller forventning. Jobb derfor heller med å forstå hvorfor hunden bjeffer – for først da kan du begynne å jobbe for at hunden skal bjeffe mindre.

Hunder bjeffer fordi…

• De er redde
• De er stresset
• De forsvarer noe
• Er glade og forventningsfulle
• De varsler om noe
• For å få noe(n) bort
• De er frustrerte
• De har lært at bjeffing virker (tillært bjeffing)

Hør etter hva hunden formidler, så kan konflikter unngås – og man kan komme ut av situasjonen før den oppstår.

Turid Rugaas har skrevet mange bøker, og boken hennes om bjeffing anbefales varmt – her er et bitte lite utdrag:

Målet er ikke å ta fra hunden det språket den naturlig har, men å få bjeffingen ned til et nivå og hyppighet som er naturlig, og ikke til plage for omgivelsene.

Kjefter du på hunden idet den gjør noe du ikke ønsker, så vil hunden antageligvis stoppe der og da, men det er mest på grunn av at den skvetter til. Selve adferden vil med stor sannsynlighet komme igjen senere på grunn av oppmerksomheten du har gitt til denne atferden. Med andre ord har hunden ikke lært det du ønsket, men kanskje noe helt annet.

Vi kan ikke forlange ro av en opphisset hund. Det lar seg ikke gjøre uten store bieffekter på grunn av nivået av stresshormoner i kroppen.

…det blir helt feil å straffe en hund for å bjeffe. I beste fall har den ingen hensikt, i verste fall kan det få store konsekvenser for hunden, og faktisk lære den å bli sint på eller redd for ting i stedet, eller bli flinkere til å bjeffe.

Kilde: «Bjeffing – språket som høres» av Turid Rugaas (Huldra Forlag, 2. utgave 2014)

Kanskje er det vi, som av en eller flere grunner, ikke har toleranse nok for hundebjeffing? Ta uansett bjeffingen på alvor – finn ut hvorfor din hund gjør som den gjør.

Notér når bjeffingen skjer – det er kanskje ikke så ille som du har inntrykk av?

Det kan kanskje virke som om hunden bjeffer mye, men gjør den egentlig det?

Lag et skjema der du noterer ned:

• Når bjeffer hunden (klokkeslett og dato)?
• Hvor skjer det (i gangen, bilen, hagen, på tur, osv.)?
• Hvem/hva bjeffer den på (naboen i hagen, noen barn som gikk på veien, en katt vi passerte, når vi møter andre hunder på tur, osv.)?
• Hvor lenge bjeffer den hver gang (notér ned antall sekunder/minutter hver gang den bjeffer)?

Det er kanskje ikke så mye som du trodde. Og kanskje har du lært mye om hunden din ved å finne ut hva hunden bjeffer på?

Ikke glem at hunder også bjeffer når de er stresset. Hvis det er grunnen til at hunden din bjeffer, så må du sørge for å redusere årsaken til stresset – eller kanskje har hunden din behov for at du fjerner hele årsaken?

Ulike typer lyder

Hunder piper, knurrer, uler og bjeffer. Hva betyr de ulike lydene?

• Piping: ønsker å tilkalle hjelp, men kan også være for å få oppmerksomhet (pga.sult, må ut for å gjøre fra seg, mv.).
• Knurring: et klart ønske om å få noe, eller noen, bort (en tydelig, men høflig beskjed – og kan være et forstadie til biting: «fjerner du deg ikke nå så må jeg kanskje bli enda tydeligere».
• Uling: Ønsker innkalle/samle, tilkalle en make (hannhund med tispe i nærheten), eller tilkalle hjelp (hunder som står bundet kan ule for å få noen til å komme «kom og redd meg».
• Bjeffing: veldig ofte tillært, fordi hunden får oppmerksomhet når de bjeffer – med andre ord: det «virker» å bjeffe.

Alle disse lydene er altså uttrykk for følelser hos hunden, og det må den få lov til å fortelle omgivelsene om.  Det er urimelig å straffe noen for å være redd, eller glad.

En hund som er full av følelser er også stresset

En hund som er fylt av glede, forventning, redsel, stresset mv. er full av adrenalin, og når man er det så kjenner de fleste til at – ja – da er det nærmest umulig å stå stille.

Mange drar hunden inntil seg, eller reduserer bevegelsesrommet betydelig når hunden bjeffer. For å få utløp for adrenalinet som antagelig da pumper i kroppen kan hunden kanskje begynne å gjøre andre ting – som å bite/dra i båndet, grave i bakken, nappe i klærne til eier, bjeffe hysterisk, osv.

I stedet for å begynne å kjefte på hunden, trekke i båndet, eller gjøre andre ting som er med på å øke stresset for hunden, så vurdere å heller bare gå rolig videre. Ha fokus på å gjøre minst mulig som øker stressnivået til hunden.

---

Hvordan gå frem for å redusere bjeffing i ulike situasjoner

– Hunden bjeffer og er full av adrenalin inne når den skjønner dere skal ut:

Vær rolig for det påvirker som regel hunden, og ikke hal ut tiden før dere går! Legg frem ting i gangen som hunden kan bære rundt – å ha ting i munnen har en beroligende effekt og det er ikke enkelt å bjeffe mens man har noe i munnen.

– Hunden bjeffer når den har vært alene og du kommer hjem:

Har den vært lenge alene, så gå umiddelbart ut og la den få gjøre fra seg (en lengre tur kan dere gjøre litt senere).  Ellers – si rolig hei og hils vennlig slik at hunden ser at du bryr deg om den. Fortsett så rolig med å henge av deg, pakke ut varer mv. og la hunden være med – gi hunden litt tid til å roe seg ned. Igjen kan du ha ting hunden får lov til å bære på liggende fremme – noen hunder roer seg veldig ned når de får bære ting. Når hunden har roet seg ned kan dere kose.

– Hunden bjeffer når det ringer på, og løper mot døren:

Ikke sprett opp og løp til døren, men ta det i rolig tempo. Still deg nærmest døren (foran hunden), og vent til hunden tar en liten pause i bjeffingen før du åpner døren. Åpne døren sakte, og stopp hver gang hunden bjeffer, snakk gjerne rolig med den som står utenfor døren gjennom sprekken. Når gjesten(e) kommer innenfor, så hold hunden noen skritt unna og instruere gjesten til å ikke gi hunden oppmerksomhet i det hele tatt når den bjeffer – eventuelt kan gjesten snu ryggen til hunden. Hvis det er flere i huset, så kan en av dere gjerne holde hunden i bånd i stuen, mens den andre åpner døren og tar i mot gjesten. Hold bare rolig i båndet, ikke snakk til hunden og ikke dra i båndet. Når alle har satt seg ned og hunden har roet seg helt ned – ja da kan du forsøke slippe hunden og la den i eget tempo få hilse på gjesten hvis den vil det. La hunden få snuse på gjesten uten at gjesten gir noen respons. Hvis hunden ikke roer seg ned, så fortsetter du bare med å holde rolig i båndet uten å gi hunden noen som helst form for oppmerksomhet. Hvis du gir hunden oppmerksomhet når den bjeffer, så forsterker du bjeffingen. Det gjelder all slags oppmerksomhet, dvs. kjefting, «nei», dra i båndet osv. Da lærer hunden at den får respons hvis den bjeffer, og vil fortsette å bjeffe fordi det virker.

Kanskje kan du henge opp en plakat på utsiden av døren, der det står at dere øver på at hunden skal være rolig når det ringer på, og at gjestene dermed må smøre seg med litt tålmodighet? Det kan også være lurt å instruere gjester på forhånd om hvordan dere vil at de skal oppføre seg mot hunden hvis den bjeffer når de ankommer – nemlig å ikke kommunisere til hunden overhodet FØR den er rolig.

– Hunden bjeffer i bilen:

Å kjøre bil betyr som regel at noe spennende skal skje, og det er derfor ikke uvanlig at hunden blir yr og forventningsfull i bilen. Hunden trenger derfor opplevelser med bilkjøring som ikke resulterer i noe, dvs. kjør gjerne mange korte turer med hunden hvor du stopper og går ut av bilen uten at hunden får være med ut. Gi gjerne hunden en kort og vennlig beskjed når du går ut, for eksempel «kommer snart», og gå så ut av hundens synsfelt en kort stund – før du går rolig inn i bilen igjen og kjører litt videre. Gjenta gjerne mange ganger. Hunden trenger å øke toleransen for bilkjøring gradvis, og små porsjoner kan være fornuftig. Særlig hvis du har en hund som blir veldig stresset av å kjøre bil.

– Hunden bjeffer når den treffer andre hunder:

Her er det viktig å huske på at å treffe andre hunder er det hunder liker aller best. Så det er ikke rart om hunder bjeffer når de ser andre hunder – det er gjerne en stor forventning her. Lar du alltid hunden leke når den treffer andre, så kan den bli opphisset fordi den vet det er dette som venter. Det motsatte blir også feil – å sjelden, eller aldri la hunden få hilse på andre hunder – dette er fryktelig frustrerende for alle hunder.

Kanskje blir hunden din veldig opphisset og bjeffer mye når du treffer andre hunder. Da må du finne ut hvorfor den gjør det. Er hunden din redd, stresset, opphisset, eller hva? Kanskje trenger hunden din trening i å møte andre?

Hunder trenger omgang med andre, men det er også nødvendig å øve på å være sammen på andre måter enn å leke. Alle hunder må øves opp til å være sosiale, og de trenger trening i å treffe andre hunder i mange ulike situasjoner. Gå gjerne tur sammen med én annen hund, hvor de går i bånd side om side. Dette er en veldig hyggelig og avslappende måte å være sammen på! Eller sitt sammen med hunden din og se på andre hunder litt på avstand.

Poenget er å få en sosial hund som ikke blir opphisset og bjeffer ved synet av andre hunder. For å få til det trenger hunden ulike typer opplevelser og erfaringer i omgang med andre hunder, ikke bare lek.

Vi overtok en gang en voksen hund som var veldig stresset, så stresset at den bjeffet og knurret på alle hunder den møtte. Den hadde ikke noen trening i å møte andre hunder, men hadde blitt løftet opp hver gang den begynte å bjeffe. Hunden lærte da raskt at andre hunder var farlige, og bjeffet bare enda mer. «Oppskriften» her for å få en trygg hund som kunne møte andre hunder på en rolig og vennlig måte, inneholder en stor porsjon tålmodighet – og sjenerøs tidshorisont.

Fremgangsmåten kan være:

1) Oppsøk steder hvor det er få, eller helst kanskje ingen, andre hunder. Gå rolige turer med få forstyrrelser, og la hunden få positive opplevelser på tur uten stress av noe slag. En tur som er for lang kan også være stressende for en hund.

2) Gå tur sammen med én annen hund, hvor begge hundene går i bånd – side om side, i rolig tempo. Hvis du ikke kjenner noen med hund, så kan du forsøke å oppsøke et sted hvor hunder treffes (uten hunden din!)  – se deg ut en hund du tenker kan passe i størrelse og lynne til din hund, og spørre eieren om denne kan tenke seg å gå noen turer sammen med dere. Å gå tur sammen med en annen hund er beroligende og trygt, og bygger selvtillit.

3) Gå tur hvor dere treffer noen få andre hunder, men ha god avstand til dem dere treffer. Ha så mye avstand til den andre hunden som hunden din trenger for å føle seg komfortabel. Kanskje innebærer det i starten at dere må krysse veien og gå på den andre siden? Husk å ikke stramme båndet, ikke trekke hunden inntil deg, ikke si noe – bare gå rolig. Stopp når hunden stopper, gi hunden din tid og rom.  

4) Når hunden føler seg tryggere, og har fått det den behøver av øvelse til å føle seg komfortabel (igjen må du huske på å være tålmodig – dette kan ta lang tid hvis du har en veldig usikker eller stresset hund), kan dere begynne med å passere andre hunder på samme side av veien – og stoppe for å hilse på dem dere møter.

– Rasebetinget – noen hunderaser er avlet for å bjeffe/varsle:

Tenk over hvilken rase du kjøper. Hvis du har valgt en rase som er avlet frem for å varsle, eller vokte, så har hunden det i seg – og det blir urimelig å forvente at hunden ikke skal gjøre det som er naturlig for den.

Passere alltid andre i en bue!

En god vane er å alltid passere, eller nærme seg, andre i en bue – dvs. ikke gå rett mot noe. På hundespåk er dette høflig, ikke truende atferd.

På hundespråket er det provoserende å strene rett mot hverandre – og når vi går i bånd på tur langs et fortau så er det jo nesten utelukkende akkurat det vi gjør!

Gjør det gjerne til en vane å ALLTID nærme deg andre hunder i en liten (eller stor) bue – avhengig av din egen hunds behov, men se også an hunden du møter. Er det mye bjeffing involvert kan det tyde på høyt stressnivå, og buen bør kanskje være stor – så stor at hundene får den avstanden de trenger for å føle seg trygge. Og kanskje avstanden må være så stor at de ikke møtes i det hele tatt?

 Hunder lærer ved assosiasjon

Hunder lærer raskt, og de lærer ved assosiasjon. Ubevisst kan vi faktisk ved vår adferd «lære» hunden at å bjeffe virker. Får hunden oppmerksomhet når den bjeffer (det spiller ingen rolle om det er positiv eller negativ oppmerksomhet), så lærer hunden at det virker å bjeffe.

Mange hunder er redde for noe, og mest sannsynlig er det fordi de har en erfaring som har lært dem at det er farlig. Hvis for eksempel hunden får kjeft hver gang den går bort til et barn, så kan hunden sitte igjen med en opplevelse av at barn er noe negativt, og kanskje farlig. Dette kan resultere i at hunden etterhvert bjeffer eller knurrer mot barn, fordi den er blitt redd for dem.

Hunder har et velutviklet følelsesliv, og må få lov til å gi uttrykk for følelsene sine.

Det å forstå hundens språk og lære om hundens adferd, kan være en god investering for både eier og hund.