Ett av mine viktigste verktøy når jeg skal lære en hund noe, er et innlært belønningsord eller -lyd!
Et ord eller en lyd som markerer når hunden gjør riktig, og forteller den at nå kommer det belønning. På fakspråket kalles det en betinget forsterker, jeg kaller det også en markør eller å markere.
Ved å lære hunden din en slik markør, blir treningen MYE lettere, da du enkelt kan fortelle hunden akkurat hva som var riktig!

Eksempler på et slikt ord kan være: «Bra!», «Yes!», «Der!» «Flink!», «Ja!».
Eksempler på en slik lyd kan være: Å klikke med en klikker, å smatte med munnen, klikke med tunga, knipse med fingrene eller kort plystrelyd. Hvis man vil bruke en lyd, anbefaler jeg klikkeren.
Poenget er at det skal være en kort og konsis tilbakemelding, som bør høres lik ut, hver gang. Pass på at du velger et ord eller en lyd du ikke bruker mye ellers i hverdagen. Markøren SKAL alltid etterfølges av belønning, hvis ikke kan man viske ut betydningen av den.

Innlæring:
For å lære inn en markør, sier vi først ordet eller lager lyden og gir umiddelbart belønning etterpå.
Gjenta dette noen ganger og etter hvert vil du se at hunden får tydelige forventninger til markøren. Etter hvert kan vi drøye litt med å gi belønningen, typisk tiden det tar å trekke pusten, i starten.
Når en slik markør er godt innlært, bruker vi den altså til å fortelle hunden mer presist hva som er riktig, enn om en kun bruker belønning uten ordet først.

Timing er viktig og vi førere må øve oss på å markere i det hunden gjør rett, ikke fem sekunder etterpå. Hvis vi trener på at hunden skal sette seg, skal vi markere i det rompa treffer bakken, ikke etter at hunden har sittet i tre sekunder. Hvis vi trener på at hunden skal gå fot med kontakt, skal vi markere i det hunden ser på oss, ikke etter at vi har gått fire meter og hunden kikker på andre ting.

Det hunden gjør, i det du markerer, er det du belønner og da vil få mer av.