Turen(e) skal være dagens høydepunkt, og dette innebærer at de må foregå på hundens premisser – og ikke våre. Hunder velger seg ikke en sykkel- eller løpetur, men en snusetur.
En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel, så endrer behovene seg. Frem til hunden er cirka to år skal man være varsom med både fart og lengde på all aktivitet.

Hunder trenger å få ta egne valg for å bli trygge og lykkelige individer.

Hunder har andre behov enn oss, og de behovene må vi sørge for å dekke

Hunden lever i vår menneskeskapte verden, og det er fort gjort å glemme at hunder har andre behov enn oss. Vi haster gjerne rundt for å rekke å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, og midt i vårt travle liv befinner hunden seg. Vi skramler med kasseroller på kjøkkenet, har tv’n på høyt volum, sender vaskemaskiner, får folk på besøk osv. osv. Fordi tiden noen ganger er knapp kan det være fristende å tenke at det å kaste en ball eller lignende er topp for da får jo hunden løpt litt fra seg. Mange velger å la jogge- eller sykkelturen være trening, og tror at dette er bra for hunden.

Mange hunder lever et kjedelig og monotont liv, og mange er mye alene hjemme. Likevel er det ikke slik at det å ta med seg hunden overalt på fritiden nødvendigvis er en god løsning. Aktivitetene må tilpasses hunden, slik at det blir en positiv opplevelse også for den.

Dagens turer skal være et høydepunkt, og for at de skal være nettopp det for hunden så må aktiviteten være på hundens premisser. Ingen hunder velger seg en løpe-ski- eller sykkeltur. De velger en rusle- og snusetur.

Det å få brukt sansene sine er veldig viktig for hunder, og spiller også en vesentlig rolle i hundens mentale og fysiske utvikling. Nesearbeid er svært viktig for alle hunder, og det er faktisk slik at snuseleker/aktiviteter er med på å avhjelpe/redusere (og i noen tilfeller løse) adferdsutfordringer hos hund.

Hva som skjer på turen, eller under aktiviteten, er mye viktigere enn lengden.

Spørsmål vi alltid kan velge å stille oss selv er: gjør jeg dette for min egen skyld, eller for hundens? Og hva ville hunden sagt nå hvis den kunne fortelle meg det?

Det å trene inn kommandoer, eller drive med agility, innebærer som regel mange repetisjoner. For hunden er dette ensformige aktiviteter, og faller ikke inn under mental stimulering. Denne typen aktivitet kan man derfor velge å drive med i korte økter, og uten for mange repetisjoner.

Jeg mener at det i dagens hundehold er alt for mye fokus på trening og terping av kommandoer, og at vi med hell kan bruke mer tid på å gjøre hyggelige ting sammen med hunden.

Det er topp å rusle en tur, gjerne i ulendt terreng hvor hunden får anledning til å balansere, krabbe over, krype under, undersøke og utforske. Oppsøk nye steder hvor det er nye lukter! Dra til steder etter stengetid, gjerne hvor det har vært en del aktivitet, og la hunden få snuse. Ta med sitteunderlag til steder hvor det skjer ting som hunden ikke er kjent med, og kanskje synes er litt skummel – og sitt rolig der sammen for å se på det som skjer. La hunden få observere alt, uten at du blander deg inn på noen måte.

Hunder trenger å få lov til å observere, og de må også få tid til å prosessere i etterkant. De trenger avstand, og de må få anledning til å forsøke å løse det de står overfor helt på egen hånd – uten at vi forstyrrer i andre enden av båndet.

Hunder lærer og utvikler seg gjennom hele livet. Det å få utforske, snuse og ta egne valg er med på å bygge hundens selvtillit, og en hund kan ikke få for mye selvtillit. En selvsikker hund er også en trygg og lykkelig hund. En hund som får lov til å ta egne valg, og som får anledning til å løse utfordringer uten at vi blander oss inn, lærer å bli en problemløser. En selvsikker hund greier å forholde seg til utfordrende situasjoner på en helt annen måte enn en usikker og hjelpeløs hund. Hvis vi ikke lar hunden få ta egne valg, og blander oss inn i alle situasjoner hunden står overfor, så kan vi ende med en hjelpeløs hund som ikke greier å ta vare på seg selv.

Hunden må føle seg trygg

Alle hunder trenger å føle seg trygge – alltid og i enhver situasjon. Det er vårt ansvar som hundeeier å sørge for at hundens behov blir dekket, så det er vi som må legge til rette for at hunden føler seg trygg.

Ingen hunder trenger negative opplevelser, og det er ikke slik at vonde opplevelser herder dem. Tvert i mot så trenger hunden ingen skremmende opplevelser. De lærer ved assosiasjon, og når de blir eksponert for negative situasjoner (ting de ikke mestrer) så blir de usikre og stresset. De kan for lang tid fremover forbinde lignende situasjoner med noe negativt. Utsetter vi hunden for mange negative situasjoner over tid, så vil stressnivået øke. Dette kan igjen føre til adferdsutfordringer, og en hund som ikke takler hverdagslige utfordringer på en god måte.

Ingen hunder liker å bli eksponert for unødvendige krav, eller bli overstimulert. Det å ta med hunden til byen, på fotballkamp, eller et sted hvor det foregår mye, innebærer som regel stress for hunden og ikke så mye annet. Hunder er ikke skapt for høyt tempo, og trives best i et miljø de føler seg trygge i.

Når vi eksponerer hunden for hunder og mennesker de ikke kjenner så må vi også være oppmerksomme på at hunder har en personlig sfære som det er vesentlig at vi ikke invaderer.

I møte med en hund vi ikke kjenner, så skal vi forholde oss helt passive, og alt initiativ skal komme fra hunden. Kommer hunden bort for å hilse så kan vi komme den vennlig i møte ved å sette oss rolig ned på huk, slik at hunden får snuse på oss. Vi avstår fra å klappe før vi er blitt litt kjent, og blir hunden stående hos oss så kan vi rolig og varsomt stryke hunden på siden av halsen/kroppen. Hunder er veldig visuelle, så de trenger å se hvor hånden vår er. Det er truende for en hund når vi lener oss over den, selv om det er din egen hund. Og de færreste hunder liker å bli klappet på hodet.

Mange hunder tolererer svært mye, og finner seg i en god del, men det betyr ikke at de liker det. Vi kan velge å møte hunden på en vennlig og ikke truende måte, og for å gjøre det trenger vi å forstå hvordan hunder kommuniserer og tenker.

Hunder har et eget språk. Dette språket er universelt, dvs. at alle hunder over hele kloden er født med, og snakker, dette språket. Når vi kommuniserer med hunden på hundens eget språk så blir det forutsigbarhet, trygghet og ro i samværet.

Vær bevisst på hva du gjør, og hvordan

For at hunden skal bli trygg i ulike situasjoner må alt som er nytt introduseres på en vennlig og hyggelig måte, og ikke føles truende, eller skummel. Det må skje i et tempo som gjør at hunden føler mestring, og dette må avpasses hver enkelt hund. Ha gjerne som utgangspunkt at alt nytt introduseres sakte, og kanskje bare litt og litt og over tid. I starten muligens bare for noen sekunder av gangen. Hunder lærer ved assosiasjon, og derfor er det så viktig at vi er varsomme når vi introduserer dem for nye ting.

Alle hunder trenger avstand for å være i komfortsonen sin, og hvor mye avstand akkurat din hund trenger må du finne ut ved å observere hunden. Se hvordan den reagerer, og juster avstanden deretter. Avstanden er lang nok når hunden ikke reagerer, men forholder seg helt rolig. Det er stressende for en hund å passere (andre hunder, mennesker, biler mv.) med for liten avstand , og derfor ofte et stressmoment å passere noen på et smalt fortau (eller en smal sti). Her kan vi avhjelpe situasjonen ved å skape avstand – enten ved å gå på den andre sien av veien, snu og gå en annen vei, eller gå i en bue mot det som kommer. Det å gå i en bue er høflig oppførsel i hundenes verden, og ofte stikk motsatt av hva vi mennesker gjør – vi går rett på. Vi kan tenke på hundens behov, og sørge for å passere med avstand. Finn ut hvor mye akkurat din hund trenger av avstand, men ta alltid initiativ til å gå i bue slik at hunden din skjønner at den kan.

Det kan være fristende å kombinere en luftetur med et ærend i butikken. Når man binder hunden utenfor en butikk, så fratar man hunden alle muligheter og etterlater den i en umulig situasjon. Hvis noen da kommer bort for å ta på den, så kan hunden bli redd. Og blir hunder redde nok, og føler seg trengt opp i et hjørne, så vil alle hunder kunne ende opp med å velge å bite. Det er vårt ansvar å sørge for at hunden aldri stilles i en slik umulig situasjon. Det er i henhold til Hundelovens paragraf 5 forbudt å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmenheten, eller ved lekeplasser. Man må velge et sted hvor det er enkelt å komme forbi hunden, og fra hundens perspektiv tenke på at når den er bundet så er den låst i situasjonen uten noen retrettmulighet.

Frem til hunden er cirka to år skal man være varsom med både fart og lengde på all aktivitet

Hunder er ikke helt sammenvokst når de blir født, og skjelettet vokser raskere enn muskulaturen.

Når hunden er ferdig utvokst varierer mellom rasene, men skjer et sted mellom 18 og 22 måneder.

For at muskulaturen skal få anledning til utvikle seg på en slik måte at den støtter skjelettet på en god måte, skal man frem til hunden er utvokst være varsom med både fart og lengde på all aktivitet.

Valpen skal ikke ha tur i det hele tatt, og den skal ikke gå i trapper. Valpen er nysgjerrig, og trenger å få lov til å rusle rundt og utforske i eget tempo – og i trygge omgivelser. Den skal snuse og undersøke – ikke langt og ikke fort. Valpens horisont skal utvides gradvis. En hund på tre måneder trenger kun 10 minutters tur. Deretter kan man øke turen med 5 minutter per måned. Å få bevege seg fritt i naturen på steder med passende fysiske indringer er mye bedre for skjelettet enn å gå tur.

Fra ca. 5 måneders alder og frem til de er ca. 2 år, så snakker man om «ungdomstiden». Unge hunder er som unge mennesker – de liker aksjon og bevegelse, kjeder seg lett når ingenting skjer, har ikke selvkontroll, og greier ikke styre seg når noe spennende foregår. De har dårlig konsentrasjonsevne, og husker kanskje ikke hva vi nettopp ba om. Unge hunder skal trenes, men i små og hyggelige porsjoner. Ellers lærer de ikke å konsentrere seg, men går lei. De skal gradvis lære selvkontroll, men litt av gangen. Ta hensyn til at konsentrasjonen blir borte – la hunden få en pause til å få igjen hodet sitt, og hjelp den til å fortsette.

Straff og sinne har ingenting i dette bildet å gjøre.

La hunden få treffe andre, og heller enn å treffe mange hunder er gode regelmessige venner mye viktigere.

Lange økter med terping på øvelser og korrigeringer ødelegger lærelyst.

Lær hunden å takle ulike situasjoner i alle slags miljøer, i små porsjoner basert på mestring og suksess. La hunden få den avstanden den trenger i alle situasjoner, og gi den anledning til å observere på trygg avstand.

Hunder er som mennesker sosiale vesener som må lære kommunikasjon, høflig opptreden og selvkontroll – litt etter litt.

Når hunden blir voksen, så kan ulike raser ha egne behov. Uansett kan man ta som utgangspunkt at alle hunder trenger tre turer om dagen, hvorav en av turene har litt lengde (cirka fem kvarter). Stadig gjelder dette med sakte fart – tur er for å snuse på verden. La hunden få bestemme hvor dere skal gå, og når dere skal stoppe. Både kroppen og hjernen trenger trim. Les om ting du kan finne på sammen med hunden din, for eksempel enkle søksøvelser.

La hunden få være sammen med deg, den trenger familien sin. Enten du har stor eller liten hund, så må hunden din få lov til å være hund.

Servér mat minst to ganger pr. dag, og variér gjerne hva du gir. Hunden har veldig god luktesans, så det viktigste er at maten lukter godt.

Ikke la hunden være for lenge alene, og helst ikke mere enn 4-5 timer i strekk. Det er fullstendig unaturlig for hunder å være alene hjemme, så hunden bør være 6-7 måneder før man begynner å gå fra den i flere timer. Å være redd for å være alene, eller ha separasjonsangst, er relativt vanlig. Så det å introdusere å være alene på en vennlig og god måte er vesentlig.

Gamle hunder er mer engstelige, og får lavere toleranse for å være alene. Hunden bør stimuleres slik at den ikke blir passiv og kjeder seg, og det er viktig med korte økter når hunden er gammel. Aldring er ingen sykdom, men en naturlig prosess som påvirker hele kroppen.

Generelle tegn på en gammel og sliten hund kan være: sover veldig mye, viser liten interesse og respons når du ønsker kontakt, vil ikke ut på tur, spiser lite, og viser liten livsglede.

Hva slags aktivitet skal hunden være med på?

Det er mange som tar hunden med på aktiviteter med høyt tempo (ski, sykkel, løp).

Hva får hunden ut av en slik «tur»?

Hvordan håndterer hundekroppen høy fart over lengre tid, på hardt underlag (asfalt)?

Hunder er ment til å løpe fort og kort. De løper raskt for å komme bort til noe, for deretter å rusle rundt og undersøke. Å bevege seg løpende på asfalt for å holde tritt med et menneske som sykler, eller løper, er ikke positivt for hunder. Skal man absolutt ha med hunden på denne typen aktivitet, så må det foregå i meget korte intervaller, og det må legges inn saktegående partier hele veien. Man må hele tiden holde øye med hunden slik at man kan stanse umiddelbart ved behov. Repetiv, langvarig og rask bevegelse på hardt underlag får hunden ikke noe positivt ut av – det er rett og slett meget belastende for en hundekropp. Å tenke at «nå har jeg syklet/løpt i x antall minutter, så nå er bikkja sliten og har fått en bra tur», er med andre ord å menneskeliggjøre hundens behov.

Det alltid et bedre alternativ å unnagjøre løpe- og sykkeltur uten hunden.

Når det gjelder skitur, så er det dessverre ikke noe positivt å si om dette heller. I skisporet sklir vi raskt avgårde, mens hunden må løpe hver meter på egenhånd. Det er ofte folksomt og trangt i skisporet, og det å passere på kort avstand er noe de aller fleste hunder finner problematisk. Snøen er kald, det kan ise inni hundens poter, og utenfor sporet kan det bli dypt og svært krevende. Er det is, eller skareføre, så kan tredeputene få rifter. Gå skituren uten hund, og kos deg med en rusletur sammen med hunden før, eller etter skituren. Hvis hunden absolutt må være med på skituren, så gå der hvor det er lite folk, gå sakte så hunden får bevege seg i et naturlig tempo – og får mulighet til å snuse og undersøke det den ønsker.

Får hunden selv velge, så blir det en rusle- og snusetur. Tur i ulendt terreng er topp, for da bygger den muskler på en trygg og god måte. Det å få ta egne valg er positivt for alle hunder, og det kan vi legge til rette for ved å for eksempel la hunden velge hvilken vei vi skal gå. La hunden få bestemme om turen skal gå til høyre, eller venstre. Når hunden stopper for å snuse eller undersøke noe, så stopp selv også. Og ikke gå videre før hunden velger å gjøre det. For å få maksimalt utbytte og fullt utslag må snusingen vare i ti sekunder.

Tilpass aktiviteten til hundens alder og generelle helsetilstand.

Det er unaturlig for hunden å gå i bånd

Det er helt unaturlig for hunden å gå i bånd, men vi kan legge til rette for at det blir en så positiv opplevelse som mulig. Bruk en sele som sitter komfortabelt, og gå med langt nok leiebånd. Styr unna flexibånd, fordi i denne typen bånd er det drag i hele tiden og vi som eiere mister store deler av kontrollen dersom noe skulle inntreffe på turen.

Bruk et leiebånd som er langt nok

Hunder trenger avstand for å være i komfortsonen sin, og et kort leiebånd er noe som stresser de aller fleste hunder. Båndet bør derfor være minst tre meter – aller helst 5 meter. Et kort bånd oppfordrer dessuten hunden til å dra fordi de da er unaturlig nære eier.

Hva kan vi gjøre for at turen skal bli en best mulig opplevelse for hunden?

Tenk på innhold, heller enn lengden. Turen er for å utforske, bygge kjernemuskulatur, bruke sansene. Oppsøk steder hvor det er nye lukter og nye ting å undersøke – som for eksempel utenfor steder hvor det har vært mye aktivitet. Der vil det være mange lukter, og når det er nokså folketomt så kan hunden undersøke i ro og mak. Ulendt terreng er topp, og oppsøk gjerne steder hvor hunden må klatre over ting, balansere, mestre. La den få undersøke alt den vil, stopp når hunden stopper og ikke gå videre før den gjør det.

Det at hunden har høyt tempo betyr ikke at vi skal følge etter i samme fart – vi senker heller tempoet for å få ned pulsen. Hunder er ikke laget for å løpe langt, og de velger seg ikke løpetur. De trenger variert aktivitet, men alle turer skal uansett alltid inneholde HELT ROLIGE partier.

Saktegåing og sakte snusing er bra for holdningen til hunden, det er bra for nakken og godt for muskelaktivering. Når de får anledning til å være nysgjerrige og undersøke så oppmuntrer vi til beslutningstaking. Selv om hunden er energisk og kan gjøre mye, så må vi være hjernen og sette grenser for å sørge for skadeforebygging.

Måten vi går tur med hundene våre er for hunden unaturlig;

• I et kort bånd har hunden ingen valgmuligheter
• Vi går ofte for raskt, mens hunden alltid ønsker å sakke farten når de nærmer seg andre
• Vi strener rett mot – og dette er truende for hunder. De ville aldri velge dette hvis de kunne velge (de går i en bue)
• I bånd er hunden fanget/kontrollert, og dette er for hunden unaturlig

Hva kan vi gjøre?

• Alltid ha langt nok bånd (minimum 3 meter og helst 5 meter) slik at hunden kan bevege seg så fritt som mulig og få en følelse av at de hele tiden har valgmuligheter
• Alltid bruke sele (aldri halsbånd), og den må sitte riktig og være komfortabelt
• Gi dem så trivelige turer som mulig ved å gi dem valgmuligheter og spillerom for å være nysgjerrige
• Alltid la dem gå i den farten de selv velger
• La dem få ta steg uten av vi holder dem tilbake (alltid smilende/slakt bånd)
• Ikke gi dem kommandoer (bruk kroppen til å kommunisere med)
• La dem få snuse og undersøke alt de ønsker

Mål: en avslappet hund som nyter turen sin sammen med deg

Vi gjør som følger:

1. Går avslappet og i rusletempo med en slak line som er lang nok
2. Følger hunden, venter på den, og er selv rolige og avslappet
3. Når vi ønsker å skifte retning så snur vi kroppen heller enn å bruke kommando (eller dra i båndet). Vi lager en oppmerksomhetslyd, og når hunden ser på oss så går vi i den retningen vi ønsker
4. Strammer ikke båndet, men holder det løst til enhver tid
5. Trekker ikke hunden til oss, men står der sammen med den og er rolig i situasjonen sammen med hunden
6. Ber aldri hunden om å sitte eller gjøre andre ting når noen nærmer seg. La hunden observere uten at den blir distrahert med godbiter, kommandoer eller annet
7. Går alltid i bue når vi passerer/går noen i møte

Disse enkle punktene er med på å gjøre hunden i stand til å passere andre hunder, mennesker, objekter på en høflig måte.

På tur må vi observere hunden for å lære hvorfor hunden reagerer som den gjør.

I noen situasjoner trenger hunden større avstand til ting (mennesker, andre hunder, skateboards, osv.) for å ikke reagere (les bli stresset). Forsøk å gi hunden din den avstanden den trenger i ALLE situasjoner.

Vår reaksjon i disse situasjonene er avgjørende for hva slags læring hunden får ut av dette. Når vi bryter inn på en eller annen måte så får vi kanskje hundens oppmerksomheten der og da, men hunden lærer ingen ting sånn rent adferdsmessig.

Som eier må vi legge bånd på oss, og forstyrre mye mindre.

Å løpe etter en pinne, ball el.lign. er ikke ok

Observerer man hunder som lever fritt, så vil et voksent individ gå inn og bryte opp når adferden blir for masete og oppjaget. Gjentatt kasting av et objekt fører til høyenergisk opphisselse. Hunder er født med et jaktinstinkt, og det å jage etter et flyende objekt er en ren reflekshandling for hunden, og adrenalinet skyter i været når de løper etter for eksempel pinner vi kaster avgårde.
Hunden er som oftest ikke glad og ivrig, men full av adrenalin og stress. Når hunder blir stresset så skiller de ut stresshormoner, og det kan ta lang tid å få stressnivået ned etter bare èn seanse med ballkasting – kanskje opp mot en uke. Fysiologisk er det ingen forskjell om hunden blir stresset av å jage etter f.eks. baller, eller om hunden hadde blitt jaget av en geopard. Det er ikke så lett å se forskjell på en hund som er stresset og en hund som er glad.

Å bevege seg på glatt underlag er noe av det mest skadelige vi kan utsette hunden for

Å bevege seg på glatt underlag/gulv er ødeleggende for hunder i alle aldre. Faren for skade på musklene er stor – musklene på innsiden og hoftene begynner å overkompensere. Musklene må være balanserte (innside vs. utside). Bare det å sitte på glatt gulv roterer hoftene utover og lager ubalanse. Har man glatt gulv inne så ikke oppfordre hunden til å sitte, men la hunden selv få velge om den vil stå, sitte eller ligge. Og er underlaget glatt så slutt helt med alle aktiviteter som innebærer lek. Med mindre det skjer på fast underlag så er det utelukkende rolig bevegelse som gjelder. Har man glatte gulv så kan situasjonen avhjelpes ved tepper (som har antiskli underlag).

Hundens behov endrer seg gjennom livsløpet

En valp har spesielle behov, og når hunden blir voksen og etterhvert gammel, så endrer behovene seg. Behov kan også variere hunderasene seg i mellom. Små raser aldres langsommere enn store, mens store hunder bruker lengre tid på å nå voksen alder.
Systemet i hjernen som har betydning for bl.a. følelsesmessige reaksjoner som frykt og sinne er likt hos mennesker og dyr. Følelser er universelle, men selv om vi er utstyrt likt, vet man ikke hvordan hunden (eller andre mennesker for den saks skyld) føler eller opplever ting i forhold til en selv.

Vi må legge til rette for at hunden får det de trenger gjennom livet.

Alle hunder har egenverdi, og rett og lov til å få være hund.

Du er hundens familie – vær en positiv forelder og omsorgsperson.