Styrk Samarbeidet med God Kontakt

Det er rett og slett sånn at jo mer vi gjør sammen med hunden vår, desto bedre kontakt og samarbeid får vi. Selvsagt belager dette også på hvordan vi trener, og hvilke metoder vi velger å bruke.

Dersom du bruker positive metoder styrker vi hele veien samholdet mellom oss og hunden. Når det er sagt er det selvsagt også spesifikke øvelser og ting vi kan gjøre for å øke- og styrke grad av kontakt og samarbeid.

I denne artikkelen skal jeg gi dere et innsyn i tre av mine favorittmetoder, for å trene kontakt med hundene.

Kontaktøvelser

Noe av det aller viktigste med disse øvelsene og hundetrening generelt er å ikke gå fort fort frem. Man skal trene på hundens premisser og legge opp til at du og hunden lykkes, dette er utrolig viktig for fremgang og motivasjonen.
Jeg anbefaler at man bruker små godbiter når man trener. Da kan dere trener mer, uten at hunden får i seg for mye.

Blikkontakt

Med kontakt her mener jeg blikkontakt. Jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde blikket mitt, og oppsøke blikkontakt i ulike situasjoner. Derfor trener jeg også mye kontakt fra de er valper.

La oss ta utgangspunkt i at hunden ikke har gjort dette før.

1. Vis hunden at du har en godbit og putt denne i munnen.
2. Sitt rolig og vent til hunden møter blikket ditt.
3. Spytt ut godbiten med en gang hunden tar kontakt.

I begynnelsen er det viktig at belønningen kommer så raskt som mulig etter hunden har sett deg i øynene, dette fordi at hunden da lettere forstår hva den skal gjøre.

Når du har gjort dette noen ganger, og hunden raskere tar kontakt kan du putte en godbit i munnen uten at hunden ser det. Vent igjen på kontakt og spytt ut. Etterhvert kan du se om hunden kan drøye kontakten, altså holde blikket ditt lenger før den får belønning.

Kontakt med omvendt lokking

Når hunden begynner å mestre denne øvelsen begynner jeg også å jobbe med en noe vanskeligere kontaktøvelse – kontakt med omvendt lokking.

1. Jeg har en godbit i hånden og holder den åpen foran hunden.
2. Hvis hunden forsøker å ta godbiten lukker jeg hånden raskt.
3. Hånden åpner jeg igjen så snart hunden ikke forsøker å ta godbiten.

Ofte må man åpne/lukke hånden flere ganger før hunden forstår at den må gjøre noe annet for å få belønningen. I begynnelsen kan det være lurt å holde hånden med godbiten i litt på siden av hundens ansikt. Jo nærmere godbiten er snuten til hunden, desto vanskeligere vil øvelsen være.

Når hunden ikke prøver å ta godbiten er hånden åpen, og jeg sitter og venter på kontakt. Ved første blikkontakt sier jeg værsågod og gir godbiten til hunden. Her er det viktig at jeg er tydelig på tillatelsen til å ta godbiten, både ved at jeg sier værsågod og ved at jeg beveger hånden min slik at hunden får godbiten, kontra at den tar den.

Som i øvelsen over er det viktig at de første belønningene kommer så snart hunden tar kontakt. Når hunden begynner å mestre øvelsen kan vi begynne å gjøre den vanskeligere.

Neste steg i denne øvelsen er at hunden skal kunne holde kontakten lenger, og mens jeg begynner å bevege hånden sakte mot snuten dens. Bryter hunden kontakten når jeg beveger på hånda, plasserer jeg hånda tilbake til utgangspunktet før jeg begynner på nytt.

“Ikke rør”-leken

Jeg kan også leke en «ikke rør» lek med kontakt. Jeg legger ut godbit (en eller flere) rundt hunden.

Prøver hunden å ta den dekker jeg den til. Hunden skal her også ta kontakt og få tillatelse til å ta belønningen.

Tips når du trener kontakt med hunden

Ønsker man vanskeligere øvelser her kan man trene på å legge ut flere godbiter, i tillegg til at man kan plassere godbiter på hunden.

Å variere type godbiter man bruker er også lurt. Da beholder hunden gjerne motivasjonen lenger, og den går ikke lei av belønningen. Det kommer alltid treningsgodbiter i DoggieBag overraskelsespakke, så da har du automatisk god variasjon og kvalitetsgodbiter lett tilgjengelig.

En av grunnene til at jeg liker disse tre kontaktøvelsene så godt er at jeg lett kan øke vanskelighetsgraden. Jeg kan derfor bruke disse øvelsene gjennom hele hundens liv, uansett hvor rågode de blir på kontakt. Jeg øker vanskelighetsgraden ved å øke kravet om hvor lenge kontakten skal holdes, eller jeg øker grad av forstyrrelser. En forstyrrelse kan f.eks. være at det trilles en ball ved siden av hunden og hunden skal fremdeles holde kontakt.

Hver gang jeg gjør en øvelse vanskeligere for hundene følger jeg “regelen” at om hunden gjør feil to ganger på rad, gjør jeg øvelsen lettere gang nummer tre. Da enten ved å senke kravet om hvor lenge den skkal holde kontakten, eller ved å gjøre forstyrrelsene enklere.

Jeg velger å være stille i alle slike øvelser. Dette fordi jeg vil at hunden selv skal tenke og finne ut av hva som er det riktige å gjøre. Hunden VELGER da å møte blikket mitt for å få godbit, istedenfor at jeg BER om kontakt.

Slik får vi hunder som også søker kontakt med oss frivillig f.eks. på tur. I begynnelsen når hundene mine snur seg og søker kontakt på tur, roser jeg og belønner dette. Som med all annen adferd får vi mer av det vi fremelsker. Dette fortsetter jeg med, men godbiten forsvinner gradvis.

Vi styrker båndet mellom oss og hunden slik at hundene lettere også vender seg mot oss i vanskelige situasjoner. En slik type situasjon kan for eksempel være en passering av en utagerende hund. At hunden vår da er trygg på kontaktøvelser vil gjøre det enklere for både deg og hunden å passere uten spesielt ubehag.